Du er her:Hjem»Artikler»Rødtangens historie»Historien om Rødtangen fyrstasjon og tåkeklokke

Historien om Rødtangen fyrstasjon og tåkeklokke

Skrevet av  onsdag, 24 april 2013 00:00

Rødtangen fyrstasjon og tåkeklokke er blant stedets flotteste kulturminner. Det er ikke uten grunn at Rødtangen.no har valgt klokketårnet som ikon og grafisk kjennetegn. Alle med tilknytning til og/eller interesse for Rødtangen vil ha glede av å lese dette oppdaterte historiske resymeet. Forfatteren har fartstid fra Breivika og Rødtangen siden 1953.

Fyrstasjonen

03 Fyrvokterboligen og klokketrnet fra Breivika 1908 Wilse En betydelig økt skipstrafikk til og fra Drammen på 1700-tallet, skapte behov for et betjent innseilingsfyr ved innløpet til Drammensfjorden. Fyrvesenet kjøpte en husmannsplass fra ca. 1650 av Holtnes gård og bygget den om til fyrvokterbolig, med selve fyret som et trekantet karnapp på veggen i sørvest (A. Schau og P. R. Lauritzen, 2010). 

Drammen kommune overtok ansvaret for driften da lykten i fyret ble tent 1. september 1840.

Bildet viser fyrvokterboligen og klokketårnet. Foto: Wilse, Anders Beer, 1908 (Nasjonalbiblioteket)

Fyrvoktere ved fyrstasjonen

Takket være Hurum Historielags store bidrag til Digitalarkivet, kan vi i dag spore at Martin Olsen var den første fyrvokteren på Rødtangen. Deretter fulgte Thomas Alexander Lange og Otto Johan Schumer. Siste fyrvokter var Thomas Neumann. Han ble siden fyrvokter ved Filtvet fyr (Digitalarkivet, Rødtangen Vel og Vannverk, 1997, Hurum Historielag). 

02 Gamle fyret og klokketaarnet Riksantikvaren webI 1897 ble fyrstasjonen nedlagt og huset kom i privat eie fra året etter. Lampen ble fjernet, men fyrkarnappet ble ivaretatt av den nye eieren. Fyret ble erstattet med en ubemannet fyrlykt, som ligger nærmere Rødtangen brygge (A. Schau og P. R. Lauritzen, 2010).

Bildet er hentet fra Norsk Fyrhistorisk Forenings nettsider, og viser fyret i karnappet på fyrvokterboligen. En kan også se restene av klokketårnet før det ble restaurert (Gjengitt med tillatelse fra Riksantikvaren)

 

Klokketårnet

Ytterst på Nebba står ett av Rødtangens landemerker; klokketårnet. Et yndet motiv for både fotografer og kunstmalere, et turmål for kyststiens brukere og et landemerke for sjøfarende. Tårnet viser oss en viktig del av kystkulturen og vår maritime kulturarv.

04 Klokketaarnet april privat webKlokketårnet med klokken (Privat)Tåkeklokken ved innseilingen til Drammensfjorden ble satt i drift i 1903 (A. Schau og P. R. Lauritzen, 2010). Grunnet stadig økende skipstrafikk til og fra Drammen; rutebåter, seilskuter og dampbåter, ønsket Drammen Havnekommisjon et tåkesignal på Rødtangen. Byggingen og driften sto Drammen kommune v/ Drammen Havnevesen for.

Et slikt frittstående klokketårn ble bygget for å rettlede og hjelpe skip å seile gjennom trange, tåkelagte farvann. Tåkeklokke var det første tåkesignalet som ble tatt i bruk her i landet, den første allerede i 1841. Fra 1883 til 1929 ble det satt opp tolv slike tåkeklokker i klokketårn i Norge. Tre av disse tårnene er i dag fjernet, men på Østlandet står samtlige. De ble oppført etter standardtegninger. I forbindelse med Nasjonal verneplan for fyrstasjoner fra 1997, har Riksantikvaren fredet fem slike klokker, men ikke denne på Rødtangen. Grunnmurene er i naturstein (granitt), byggverkene er oppført i tre og bygget i sveitserstil (Akershus Fylkeskommune). I tårntoppen var det en bronseklokke, som slo kontinuerlige slag når tåken lå tett. Klokkene i Oslofjorden hadde alle forskjellige lydkarakterer, for å være lettere å navigere etter. Rødtangens karakter var ett slag hvert tjuende sekund. En hammer på cirka 15 kilo slo på den cirka 600 kilo tunge klokken, for å få mest mulig lyd. Hammeren ble drevet av et mekanisk urverk med 6 lodd og opptrekket ble gjort manuelt. Et opptrekk varte i 1 time og 45 minutter, før det måtte trekkes opp på nytt (A. Schau og P. R. Lauritzen, 2010).

Første tilsynsmann for klokka var Bernt Hansen Tjømøe. Han ble etterfulgt av Julius Andreassen, Oscar Breda Hansen og Asbjørn Johansen (Rødtangen Vel og Vannverk, 1997, Digitalarkivet, Hurum Historielag).

Utvikling av teknologien gjorde tåkeklokkene overflødige. Statens Fyrvesen overtok tåkeklokken i 1922, og den ble nedlagt i 1938, men tåkeklokken skulle fungere som reserveløsning ved strømbrudd og som et sjømerke på dagtid. Tåkeklokken på Rødtangen var den første i sitt slag som ble nedlagt, samme år som en lignende ved Stavanger.

Tåkeluren/nautofonen

Sammen med elektrisiteten kom tåkeluren/nautofonen til Rødtangen, for å overta tåkeklokkens oppgaver i 1938. En nautofon er en elektrisk drevet tåkelur. Den ble plassert på en høy trestolpe og dens lydkarakter var 2 støt hver 40. sekund (A. Schau og P. R. Lauritzen, 2010).

05 Klokketaarnet og nautofonen webNautofonen på den høye stolpen, klokketårnet og fyrvokterboligen (foto utlånt av Tor Bjørnstad), fra boken Schau & Lauritzen:"Fyrene i Oslofjorden"Den runget utover hele Breivika natt og dag når det var tåke. Jeg husker spesielt en påskeferie, da en av hyttenaboene hadde lyst til å ta øksa å hogge ned hele greia. Tåkeluren hadde en enerverende lyd, som ikke ga seg selv om en trakk dyna over hodet. I flere år hadde «losgutten» Asbjørn Johansen og hans kone Olea ansvaret for å sette i gang «spetakkelet» når tåka kom. De hadde også ansvaret for tilsyn av fyrlykten på Rødtangen. Runar Larsen hadde tilsynet etter dem (Rødtangen Vel og Vannverk, 1997).

Tåkeluren sluttet å «ule» i 1984. Lyden av den har ikke vært savnet av hyttefolket i Breivika. Tåkeluren som sto på Nebba er kommet bort, men tåkeluren fra Krok ble tatt vare på av Runar Larsen og er å finne blant skattene i bygdesamlingen til Hurum Historielag på Tronstad gård (Hurum Historielag og Runar Larsen).

06 Los Asbjrn Johansen 1977 privat web«Losgutten» Asbjørn Johansen i snekka si. Han var Rødtangens siste tåkevakt. Rødtangen fyrlykt i bakgrunnen. Bildet er tatt i 1977 (Privat)

 

 

 

 

 

 

Klokken som «forsvant»

08 Klokketaarnet 1987 webKlokketårnet fotografert i 1987 (utlånt av André Schau)Statens Fyrvesen mente klokketårnet var i dårlig forfatning og besluttet å rive den øvre delen av tårnet i 1967. Selve klokken med hammer og drivverk ble demontert og firet ned på trerenner ombord i Fyrvesenets M/S «Grip» og fraktet til Fyrvesenets lager i Skjelvika ved Grimstad. Nedre del av tårnet fikk eternittkledning og huset fra nå av bare det tekniske utstyret for tåkeluren (A. Schau og P. R. Lauritzen, 2010).

 

 

Restaureringen av klokketårnet

Bygningen var ikke lenger et landemerke og forfalt mer og mer. For noen ble den til forargelse og det vokste fram et ønske om å restaurere klokketårnet til sin fordums prakt. Takket være enkeltes engasjement, bestemte Rødtangen Vel og Vannverk å danne «Klokketårnets Venner» i 1993 (Rødtangen Vel og Vannverk, 1997). Buskerud fylkeskommune bidro med 70.000 kroner. I tillegg ble det samlet inn penger fra privatpersoner som ville støtte prosjektet. I 1996 startet et omfattende dugnadsarbeid med å gjenreise en tro kopi av det opprinnelige klokketårnet. Samtidig begynte et ønske om å tilbakeføre selve klokken å vokse fram.

På sporet av klokken

07 Taakeklokka Kystverket Arendal webKystverket restaurerte tåkeklokken og monterte den i resepsjonen på sitt distriktskontor i Arendal (Foto: André Schau)Fyrvesenets plan var at klokken skulle være en gave til en misjonsstasjon i Afrika. Det lyktes imidlertid André Schau å spore opp klokken i 2003. På 1980-tallet var den gitt til en menighet på Hisøya utenfor Arendal. Der hadde den ligget utendørs i flere år, uten å komme til nytte. Den ble levert tilbake til Kystverket, som restaurerte den og hengte den opp til utsmykning i Kystverkets distriktskontor i Arendal. Schau mener at «klokketårnet uten klokke er som en bil uten motor» og at klokken er klokketårnets juvel (A. Schau og P. R. Lauritzen, 2010). Siden klokken var restaurert av Kystverket, anser de den nå som sin eiendom.

Dette var starten på en hel rekke formelle henvendelser til Kystverket fra Klokketårnets Venner v/Tor Bjørnstad om tilbakeføring av klokken. Søknadene ble støttet av Hurum kommune og Buskerud fylkeskommune, men henvendelsene har hittil ikke ført fram.

Ny restaurering

09 Klokketaarnet skader 2010 webBildet er hentet fra Norsk Kulturminnefonds nettsider og viser skadene på tårnetI 2006 ble det oppdaget store fuktskader i klokketårnets øvre del. Dette skyldtes at blikkenslagerarbeidene ikke var fagmessig utført, slik at vann rant ned langs og trakk inn i bærekonstruksjonen. Året etter var Buskerud fylkeskommune på befaring for å se på skadene. Klokketårnets Venner søkte om og fikk 210.000 kroner til ny restaurering fra Norsk Kulturminnefond i 2008 (Norsk Kulturminnefond).

Klokketårnet ble overdratt fra Kystverket til Hurum Kommune i 2010. Med bidrag fra en hel rekke instanser, bedrifter, enkeltpersoner og stort dugnadsarbeid, ble klokketårnet totalrenovert i 2011. Arbeidet ble denne gangen utført av Bygg- og tømrermester Ivar Jørstad A/S. I 2012 var finansieringen «i havn».

Det ble inngått en driftsavtale med Hurum kommune om blant annet å åpne klokketårnet for omvisninger og arrangementer for allmennheten enkelte helger i sommerhalvåret. Hurum Energiverk sponser strøm til Klokketårnet fra 2013, og kanskje får vi en demonstrasjon av tåkeluren også.

Klokketårnets Venner har ikke gitt opp håpet om å tilbakeføre bronseklokken for å bevare tåkeklokken som kulturminne i sin helhet, intakt og i harmoni med landskap og omgivelser.

 

10 Klokketaarnet vaaren 2011 webVåren 2011 ble øverste del av tårnet løftet av med helikopter for restaurering på jordet, og arbeidet med utbedring av skadene på den nedre delen startet. (Foto: André Schau)

 

 

 

 

 

13 Klokketaarn restau 03 web12 Klokketaarnet lftes p plass aug 2011 web18. august 2011 ble den nyrestaurerte øvre delen av klokketårnet løftet på plass med finsiktet presisjon. Fotos: Christopher Grimwade (venstre) og André Schau

 

 

 

 

Se bildeserien forstørret nedenfor.

Kilder

Du kan åpne nettsidene det henvises til ved å trykke på lenkene

Akershus Fylkeskommune

Digitalarkivet. Ministerialbok for Hurum, 1827 - 1846 

Digitalarkivet Folketelling 1865 for 0628P Hurum prestegjeld

Digitalarkivet. Statlig folketelling 1891-1891

Digitalarkivet. 1900-telling for 0628 Hurum 

Digitalarkivet. Klokkerbok for Hurum prestegjeld, Hurum sokn 1893-1910 (0628P) - 1

Digitalarkivet. Klokkerbok for Hurum prestegjeld, Hurum sokn 1893-1910 (0628P) - 2

Digitalarkivet. Klokkerbok for Hurum prestegjeld, Hurum sokn 1893-1910 (0628P) - 3

Hurum historielag

Nasjonalbiblioteket

Norsk Fyrhistorisk Forening

Norsk kulturminnefond

Rødtangen Vel og Vannverk. 1997: Historiske glimt fra Rødtangen

Schau, Andrè & Lauritzen, Per Roger, 2010 Fyrene i Oslofjorden levende kulturminner, Oslo, Gyldendal

Ønsker du å annonsere her?